Hei Marianne og Anne Elisabeth! Hvem er dere? Fortell om deres oppdrag!
Vi jobber i Klima- og miljødepartementet, som har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens miljø- og klimapolitikk. Marianne Gjørv, arbeider med informasjon i Klima- og miljødepartementet, og har vært med å lage heftet ”Historier om vår natur”. Anne Elisabeth Scheen, ansvarer for å koordinere skoleprosjektene i miljøetaten.
Klima- og miljødepartementet ansvarsområder er delt inn i følgende miljøpolitiske områder: bevaring av naturens mangfold og friluftsliv, bevaring og bruk av kulturminner, rent hav og vann og et giftfritt samfunn, et stabilt klima og ren luft. I tillegg har departementet ansvar for internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområdene, planlegging for en bærekraftig utvikling samt tverrgående virkemidler og oppgaver.
Vi håper lærere og elever kan ha nytte av og bli inspirert av de heftene vi har laget med informasjon og historier om natur og miljøvern.
Dere har laget heftene ”Historier om vår natur” og ”Norske miljømål”, hva handler de om?
Historier om vår natur; Vi har laget 13 historier om vår mangfoldige natur, både om arter og naturtyper. De inneholder dramatikk, mystikk og forføring – alt i kampen for å overleve. En av dem er historien om knopper og glansbiller og handler om planten dragehodets hemmelighet. Ved å beskytte dragehodeblomsten, kan vi redde en art til; nemlig dragehodeglansbillen. Dragehode har dessverre blitt en sjelden plante, men et av stedene den lever, er ved badeplassen Huk på Bygdøy i Oslo, like ved engangsgriller, badehåndklær og flytemadrasser.
En annen historie er ”Hule eiker – Noahs eik”. Hule eiker er blant Norges eldste levende skapninger, og har bokstavelig talt røtter tilbake til middelalder og vikingtid. Som biologiske borger vokter de verdier som ikke kan måles i penger. Så mange som 1500 norske arter kan holde til i våre sjeldne og eldgamle eiketrær. Store, gamle trær har inspirert mange, bl.a. Jørgen Moe og hans dikt om eika ”Den gamle mester”, og Astrid Lindgrens historie om Pippi, som gjemmer ting i hule trær. Mestertyven Ole Høilands beste ”eike-minne” var nok da han gjemte seg for lensmannen i den hule Ullebergeika i Brunlanes.
Dragehode er et eksempel på det vi kaller en prioritert art, mens hule eiker er et eksempel på en utvalgt naturtype. Både disse og de andre artene og naturtypene som det er laget historier om i heftet, er beskyttet av Naturmangfoldloven.
Vi har også laget et annet hefte. Det heter Norske miljømål. Heftet gir en oversikt over hvilke mål Klima- og miljødepartementet har for miljøpolitikken og hvordan det er mulig å nå dem. Resultatområdene er beskrevet på en måte som sier noe om hvilken naturtilstand vi ønsker å ha, for eksempel Storslått fjellandskap. Her er det nevnt eksempel på at det er satt i gang en rekke tiltak for å sikre at fjellreven fremdeles skal overleve i norsk natur. Fjellreven er klassifisert som truet på Norsk rødliste for arter, og det er satt i gang et avlsprogram for denne arten.
Et annet resultatområde heter Verdifulle kulturminner og kulturlandskap. Her står det om eksempler på kulturminner som er verneverdige; det kan være 9000 år gammel bergkunst, en rød telefonkiosk eller brunostens opphavssted!
Hvordan er heftene lagt opp, og hvordan kan skolene dra nytte av disse heftene?
”Historier om vår natur” er bygd opp med 13 selvstendige historier, som er skrevet med et lettfattelig språk på en pedagogisk måte. De kan brukes som utgangspunkt for å jobbe med de grunnleggende ferdighetene i naturfag spesielt, men også i samfunnsfag. Å kunne lese i naturfag handler om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster. Heftene gir både informasjon om kultur og historie, samtidig som de også gir rent naturfaglig informasjon. Vi tror de kan inspirere skolene til å utforske nærmiljøet sitt, kanskje de også har et hult tre i nærheten, slik Pippi hadde?
Heftet om Norske miljømål er delt inn i resultatområder, og kan brukes som en faktakilde når elevene skal jobbe med miljøspørsmål og temaet bærekraftig utvikling. Heftet er spesielt egnet til arbeid med kompetansemål innen samfunnsfaget, men kan også være nyttig i naturfaget. Å kunne lese i samfunnsfag handler om å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster. Videre handler det om å behandle og bruke variert informasjon og å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og internett og vurdere dette kritisk. Heftet er etter vår mening meget godt egnet til å jobbe med de grunnleggende ferdighetene.