Den norske kirke

Fotell om deres ressursmateriell «- SIER VI!», hvorfor har dere tatt fram det? 
Opplegget heter ««Homo, hore, jøde, terrorist, svarting» – sier vi». Tittelen er selvsagt bevisst valgt for å skape oppmerksomhet, men er jo samtidig en trist realitet, fordi dette er utrykk som brukes i samfunnet – og også i skolegården. Og det er også bakgrunnen for at vi har utviklet materialet, vi tenker at økt kunnskap og samtale om rasisme og diskriminering er nødvendig for å muliggjøre inkluderende og rause samfunn, med rom for forskjeller.

Opplegget brukes allerede i menigheter, i grupper på tvers av trossamfunn og på skoler og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på det. Derfor ønsker vi at flere blir kjent med det og får lyst til å ta det i bruk.

Det er et opplegg som pedagogisk går "rett på sak". Vi tror dette pedagogiske grepet er bra både for elever og lærere. Det er krevende - men håpet og erfaringene tilsier at dette er med å åpne for samtaler om hvordan vi omtaler og forholder oss til "den andre".

Fotell om den Norske kirke og deres oppdrag 
Som folkekirke har Den norske kirke et særskilt ansvar som vi ønsker å ta på alvor. Vi er opptatt av og ønsker å bidra til et trygt samfunn – og trygge nærmiljøer. Kirken har også lang erfaring med å ta samtalene som er vanskelige - og som også krever trygge rom og godt skjønn. Det er Kirkelig dialogsenter i Oslo som har utviklet opplegget.
Dialogsentre er kompetansesentre og verksteder som hjelper skoler, lokalsamfunn og menigheter med å drive dialog på tvers av tro og livssyn. De har høy pedagogisk kompetanse på utvikling av undervisningsmateriell om fordommer og ytringsfrihet og mye praktisk erfaring fra gjennomføring av kurs på skoler. 

Hvordan håper dere materiellet skal bli brukt i skolen, og hva vil dere at elevene skal lære av det?
Vi håper at materiellet skal bidra til at elever gjennom øvelser og samtaler kan øves opp til å gjenkjenne destruktive strukturer og mekanismer og bli bevisste på egen identitet og holdninger. Og at det kan bidra til at elevene kan bli bedre i å føre nyanserte samtaler, istedenfor polariserte.

Vi tror også at elever (og lærere) må bli trygge på at vi må reagere på språk og handlinger som går ut over enkeltpersoner eller grupper i skolegården og lokalsamfunnet. Vi tror kirken kan bidra til - det unge sikher har som slagord - at Norge kan bli det beste landet å være annerledes i.

Hvordan vil dere at lærerne skal bruke materiellet på best mulig måte?
Sentralt i opplegget er den dialogiske metoden. Her skal det gis rom for at erfaringer, tanker og refleksjoner fra alle deltakerne slippes til. Forskjellige meninger settes ikke opp mot hverandre.

Slik er materiellet med på å legge til rette for det vi kaller uenighetsfellesskapet. Store forskjeller og uenigheter - også verdimessig - trenger ikke være til hinder for et trygt samfunn med trygge eller og minoritetsgrupper.