Hva var motivasjonen bak utviklingen av dette materialet Hva er selektive spisevansker?
Mange barn blir oppfattet som veldig kresne eller vanskelige med maten. Når man har det sånn, er det ikke det at man ikke liker maten, man vil gjerne spise, men man klarer ikke. Foreldre og andre voksne blir lett desperate - barn må jo få i seg mat. Derfor prøver man kanskje både straff og belønning, uten at noen av delene hjelper. Den som ikke klarer å spise får det ikke bedre heller. Rådet for psykisk helse har ønsket å spre informasjon som gjør livet lettere både for barn og foreldre. Selektive spisevansker (Arfid) er en diagnose i det nye diagnosesystemet som Norge er i ferd med å ta i bruk. Det er helt ulikt spiseforstyrrelse, selv om det kan ligne litt. Vi har ønsket å belyse et tema med forsknings- og erfaringsbasert kunnskap for å øke kunnskap om et tema som kan være ekstra belastende dersom omgivelsene ikke forstår en.

Hvordan er det tenkt at dette materialet skal brukes i skolene, og hvilke pedagogiske metoder anbefales for å innpasse det i undervisningen?
En eller flere i hver klasse er i berøring med selektive spisevansker. Formålet er å normalisere og ufarliggjøre, derfor bør man snakke generelt og åpent. Temaet kan være en del av mestringsfag, eller mat og helse-fag. Tanken er også at barn skal ta med folderen og kunnskapen hjem. Vi har forslag til mer info, og nyttige lenker som foreldre kan bruke.

Hvilke resultater eller effekter håper dere å oppnå ved å bruke Hva er selektive spisevansker i undervisningen?

Hovedmålet er at den enkelte får det bedre, enten fordi hen vet hva det handler om, fordi andre vet hva det handler om, eller fordi tilstanden bedrer seg. Deretter er målet at andre - foreldre, lærere, ansatte på aks, foreldre til venner – får økt kunnskap, mer forståelse og blir mindre usikre på hvordan man kan håndtere tilstanden. Det finnes hjelp å få og det er ikke vrange barn det handler om. Vi ønsker at alle barn som har det slik skal vite at de ikke er alene, og at det ikke er deres «feil».